Privatisteksamen by Torgny Lyrics
Faen jeg er så forelska jeg er så forelska
Aaaa jeg er så forelska
Fuuck
Fittehøl
Jeg er så forelska
Jeg hater å føle meg feig. Og jeg er så naiv og jeg er bortskjemt, jeg er... åh... Bare gå. Gå videre, gå. Kjør på. Hahaha... jeg er så nørd
Jeg husker ikke så mye fra den tiden egentlig, bortsett fra at jeg hadde mer penger enn før. Men det ga meg liksom ingen ting. Det var et helt annet drama som gjaldt. Jeg selvmedisinerte hele tiden. Ethvert sosialt møte handlet om å... å prøve å fylle et hull. På den annen side, altså: handler det ikke alltid om det? For ethvert menneske til enhver tid? Men... for en uro! Noen ganger fika jeg til meg selv når ingen så på. Og jeg har alltid likt å være alene, men nå var det bare et strev. Destruktiv scrolling, og... en eller annen form for selvabsorbert... jeg hater å føle meg feig. Jeg er feig
Og av en eller annen grunn så tenker jeg nå på en gang i Torggata, jeg hadde en ekstrajobb der, i en resepsjon. Og så husker jeg han tekniske sjefen på den jobben som liksom hadde ansvaret for oss i skranken og... Han skulle liksom gjøre noe for gutta sine, og så tok han med oss på Blaze strippeklubb. Typ kasta en lap dance på hver og en, av egen lomme liksom... Og så var han liksom i friend zonen til alle stripperne, kjente alle, og vi var igjen helt til slutt. Og han skulle ta følge med hun ene til Bislett i taxi, for de var liksom... de bodde rett ved hverandre og... Det året så var det veldig mange som hadde strøket i privatisteksamen i norsk, og hun hadde også gjort dét da. For det var en ironi i oppgaveteksten som gjorde at veldig mange hadde misforstått oppgaven. Hun fortalte meg at hun skulle klage på resultatet. Hun mente at hun hadde kjørt en ironi tilbake på sensorene som ikke de hadde catcha
Hun hadde på seg en jakke med pelskrage, så det må ha vært høst eller vinter
Aaaa jeg er så forelska
Fuuck
Fittehøl
Jeg er så forelska
Jeg hater å føle meg feig. Og jeg er så naiv og jeg er bortskjemt, jeg er... åh... Bare gå. Gå videre, gå. Kjør på. Hahaha... jeg er så nørd
Jeg husker ikke så mye fra den tiden egentlig, bortsett fra at jeg hadde mer penger enn før. Men det ga meg liksom ingen ting. Det var et helt annet drama som gjaldt. Jeg selvmedisinerte hele tiden. Ethvert sosialt møte handlet om å... å prøve å fylle et hull. På den annen side, altså: handler det ikke alltid om det? For ethvert menneske til enhver tid? Men... for en uro! Noen ganger fika jeg til meg selv når ingen så på. Og jeg har alltid likt å være alene, men nå var det bare et strev. Destruktiv scrolling, og... en eller annen form for selvabsorbert... jeg hater å føle meg feig. Jeg er feig
Og av en eller annen grunn så tenker jeg nå på en gang i Torggata, jeg hadde en ekstrajobb der, i en resepsjon. Og så husker jeg han tekniske sjefen på den jobben som liksom hadde ansvaret for oss i skranken og... Han skulle liksom gjøre noe for gutta sine, og så tok han med oss på Blaze strippeklubb. Typ kasta en lap dance på hver og en, av egen lomme liksom... Og så var han liksom i friend zonen til alle stripperne, kjente alle, og vi var igjen helt til slutt. Og han skulle ta følge med hun ene til Bislett i taxi, for de var liksom... de bodde rett ved hverandre og... Det året så var det veldig mange som hadde strøket i privatisteksamen i norsk, og hun hadde også gjort dét da. For det var en ironi i oppgaveteksten som gjorde at veldig mange hadde misforstått oppgaven. Hun fortalte meg at hun skulle klage på resultatet. Hun mente at hun hadde kjørt en ironi tilbake på sensorene som ikke de hadde catcha
Hun hadde på seg en jakke med pelskrage, så det må ha vært høst eller vinter