Kvilelaus by Rotlaus Lyrics
Guten som aldri let seg binde
For feig til å la seg vinne
Kvar en gong det blir snakk, ja så sei han fint takk
Så stryk han fint på dør
Ja, då stryk han fint på dør
Guten som aldri let seg vente
Stadig jakt etter nye jente
Med ei løgn på lur står jentene i tur
Og jentene dei blir med han til køys
Ja, jentene dei blir med han til køys
Kvilelaus vert han, ein enkel vandringsmann
Dansa rundt eit utbrent bål, i søk på nye mål
Nei for ho vi aldri få, fred der ho skal gå
Søker lykke i ei i havn, men ho finn aldri fram
Guten som elska berre henne
Han sitt åleine og helst vil glemme
Kjøpte hus, kjøpte heim og gjekk ned på kne
Men jenta ba han la ho i fred
Ja, jenta ba han la ho i fred
Jenta som alle fe ein bit av
Ho som legg sej på ryggen og sprika
Nei, ho sei aldri nei, berre nikka i vei
Uten tanke på slå seg til ro
Uten tanke på å slå seg til ro
Kvilelaus vert han, ein enkel vandringsmann
Dansa rundt eit utbrent bål, i søk på nye mål
Nei for ho vi aldri få, fred der ho skal gå
Søker lykke i ei i havn, men ho finn aldri fram
Guten som aldri let seg binde
For feig til å la seg vinne
Kvar en gong det blir snakk, ja så sei han fint takk
Så stryk han fint på dør
Ja, då stryk han fint på dør
For feig til å la seg vinne
Kvar en gong det blir snakk, ja så sei han fint takk
Så stryk han fint på dør
Ja, då stryk han fint på dør
Guten som aldri let seg vente
Stadig jakt etter nye jente
Med ei løgn på lur står jentene i tur
Og jentene dei blir med han til køys
Ja, jentene dei blir med han til køys
Kvilelaus vert han, ein enkel vandringsmann
Dansa rundt eit utbrent bål, i søk på nye mål
Nei for ho vi aldri få, fred der ho skal gå
Søker lykke i ei i havn, men ho finn aldri fram
Guten som elska berre henne
Han sitt åleine og helst vil glemme
Kjøpte hus, kjøpte heim og gjekk ned på kne
Men jenta ba han la ho i fred
Ja, jenta ba han la ho i fred
Jenta som alle fe ein bit av
Ho som legg sej på ryggen og sprika
Nei, ho sei aldri nei, berre nikka i vei
Uten tanke på slå seg til ro
Uten tanke på å slå seg til ro
Kvilelaus vert han, ein enkel vandringsmann
Dansa rundt eit utbrent bål, i søk på nye mål
Nei for ho vi aldri få, fred der ho skal gå
Søker lykke i ei i havn, men ho finn aldri fram
Guten som aldri let seg binde
For feig til å la seg vinne
Kvar en gong det blir snakk, ja så sei han fint takk
Så stryk han fint på dør
Ja, då stryk han fint på dør