Friarbrev by Rossman (NO) Lyrics

[Vers 1]
Et tilfeldig kvinnemenneske
Gav meg en sær fornemmelse
Om en temmelig, vemmelig hemmelighet
Som ingen andre visste om
Så hu brukte sin norske dugnadsånd
Og strøyk si hånd langs mitt kinn
Og sa det gjorde ingenting, e kje verdt å bli sint
Du kan se på situasjonen som en gave
For det e mye flere fisk i dette havet
Men då trenge eg både hell og flaks
Og eg har aldri vært no særlig glad i laks

[Vers 2]
Så nå vil eg ha en venn
Eg ikkje trenge å se igjen
Som smøre salve på såret og grer meg i håret
Og bere meg avgårde på båre
Vis du må det, men eg håpe kje no på det
Eg håpe me kan få en fin kveld i lag
For gode kvelder blir te netter
Gode netter blir te dag
Kansje om 20 år e me ennå i lag
Kansje, kansje ikkje, mest sannsynlig ikkje
Men eg bør
Før eg tenke på livet mitt, synke i dritten og dør
[Refreng]
Kom, kom, kom, bli med meg videre
Ingen her e venner, ingen trenge det heller
Se og nyt - kongen befaler
Kom å få litt utløp for din indre neandertaler

[Vers 3]
Me drikke te me stoppe
Men me holde motet oppe
For han siste så komme, før kvelden e omme
Har aldri med seg flasker eller poser som e tomme
Han har lommene fulle
Fulle av alt du trenge
Trenge du venner
Han kjenne en fyr med masse penger
Du behøve kje bekymra deg no lenger
Han kjøre Chevrolet med discolys og vannsenger
Faen heller
Alt han kan, men han kan fortsatt ikkje kalla seg no mann

[Refreng]
Kom, kom, kom
Bli med meg videre
Ingen her e venner, ingen trenge det heller
Se og nyt, kongen befaler
Kom å få litt utløp for din indre neandertaler