Grámr by Galar Lyrics

Hvor ensom gravhaug troner
Hvor skyens bølger velter grå
Over skyggekledde åser
På gjengrodde stier
Hvisker snøen tungt hver natt
Bøyer trær mot jord:

"Kom, Rimfakse
Skjul haugen i røkkr
Legg markene bleke
La urgammelt mørke glistre
Dekk alt i gjemselens slør!
Dekk alt i gjemselens slør!"

Det henger dystre minner
Over graven
Fulle av savn og nød
Forgangen er en siste vinter ei

Hør en gautisk røst
Som trosser vind og vær
Sender bud over verdens vev og vann:
Forby både høybårne menn
Gjeve helter og hirden
Å gråte tørre tårer
I de kårne sjelers kor
Klages over en forgjeves ferd
Og i vinden suset hjemkomstens lengsel
Så lenge årstidene hersker
Og sjøen slår mot stranden
Skal Den håves haller aldri nås?

Grámr! Grámr!
En ætt i gråt, et folk i sorg
Tok med hans navn farvel
Et virke talt med lavmælt røst
I folkets kvad gjennom århundrer
For alltid svøpt i tåkebølgers slør
Forbli et ry diktet av vinden og tiden

En gang vendte havets hester
Mot horfang, å by til sverdtid
Og i blod og brynje steg drotten frem
La øde Østfolds rike
Farget kysten rød
Med skjold så hvite
Saknet ble fredens vennskap...

Ufred brast
Med kvasse klinger
Vreden stormet: Døden bringer!
Lik ved lik, i kvide tung!
Og ravnet fløy til havet
Ufred brast
Med kvasse klinger
Vreden stormet: Døden bringer!
Husket lik der finnes
Hvor skipet fordum
Fagert var landet, men seieren ei
En skratte gikk til å trolle
Galdret sorteste tåke på himmelverv
Og over drottens hjemferd
Svart seidr

Og Hlèrs svale ulver stagget sin hunger
Livet lot han, i Rans døtres favn:
De bunnløse skyggers velde
Ble Tysættlingens siste hvilested
Mørke var under
Mørke var over

Grámr! Grámr!
Gravlagt ved kalde Vadla-elva
Men hugen ble tært på i skam

Grámr! Grámr!
Under steinrøys ligger
Rik høvding på raets kant

Grámr! Grámr!
Igjen står bare stumme monumenter
Med murer så grå

Grámr! Grámr!
Kronet i grålysningens glød
Inntil verdens siste dag