Mer Enn Ingenting by Evig Poesi Lyrics
[Vers 1]
Bak meg er det ingenting
Småfingrer rundt lillefinger'n min
Øyne som ser alt for første gang nå
Selv ikke evigheten virker lang nok
Velkommen til verden, lille jente
Alle her sto på skuldrene til folk de aldri kjente
Bygger neste etasje på stilaset mens vi klatrer
Ta deg noen pauser underveis og se noe vakkert
Du kan'ke lære å gå hvis du ikke tør falle
Reiser deg igjen og prøver å finne balanse
Og du skal vite at du stammer i fra mennesker
Som sto for det de trodde på selv om de kom i fengsel
Og likevel kunne forandre meningen i viten
De er med deg i genene dine hele tiden
Jeg har gått på trynet, gått feil, gått videre
Og nå er du her, kjente ikke deg i dag tidlig
[Vers 2]
Jeg husker alt jeg kommer til å glemme
Jeg bærer på for mye jeg burde brenne
Har to ledige hender, men hjernen er alene hjemme
Har mer å hente, men venter heller i spenning
Finner selskap i min egen stemning
Har vokst fra skoa jeg går i
På tide å bytte retning når målet er uoppnåelig
Bedre enn å venne meg til at jeg aldri når de
På tide å bytte tema til noe som er forståelig
Jeg skriver samme vers for tusende gang
Samme ord, samme rim, alt er nogenlunde sant
Noe sier meg at livet ikke har kommet så langt
Samma det, jeg forventer ikke å komme fram
Overlevde min tjuefjerde vinter
Ingenting er som de virker, alt går i sirkel
Toget går videre og livet står og vinker
Årevis har gått og jeg forstår at målet forsvinner
Jo mer jeg finner
Jeg trenger ingenting, men jeg fikk mer
Jeg tar et skritt ned
Kjenner jorda, mitt sted
Fra hestekjerra, vi har bil og båt og romferd
Jeg liker fortsatt best å gå, helst en omvei
Bak meg er det ingenting
Småfingrer rundt lillefinger'n min
Øyne som ser alt for første gang nå
Selv ikke evigheten virker lang nok
Velkommen til verden, lille jente
Alle her sto på skuldrene til folk de aldri kjente
Bygger neste etasje på stilaset mens vi klatrer
Ta deg noen pauser underveis og se noe vakkert
Du kan'ke lære å gå hvis du ikke tør falle
Reiser deg igjen og prøver å finne balanse
Og du skal vite at du stammer i fra mennesker
Som sto for det de trodde på selv om de kom i fengsel
Og likevel kunne forandre meningen i viten
De er med deg i genene dine hele tiden
Jeg har gått på trynet, gått feil, gått videre
Og nå er du her, kjente ikke deg i dag tidlig
[Vers 2]
Jeg husker alt jeg kommer til å glemme
Jeg bærer på for mye jeg burde brenne
Har to ledige hender, men hjernen er alene hjemme
Har mer å hente, men venter heller i spenning
Finner selskap i min egen stemning
Har vokst fra skoa jeg går i
På tide å bytte retning når målet er uoppnåelig
Bedre enn å venne meg til at jeg aldri når de
På tide å bytte tema til noe som er forståelig
Jeg skriver samme vers for tusende gang
Samme ord, samme rim, alt er nogenlunde sant
Noe sier meg at livet ikke har kommet så langt
Samma det, jeg forventer ikke å komme fram
Overlevde min tjuefjerde vinter
Ingenting er som de virker, alt går i sirkel
Toget går videre og livet står og vinker
Årevis har gått og jeg forstår at målet forsvinner
Jo mer jeg finner
Jeg trenger ingenting, men jeg fikk mer
Jeg tar et skritt ned
Kjenner jorda, mitt sted
Fra hestekjerra, vi har bil og båt og romferd
Jeg liker fortsatt best å gå, helst en omvei