Mannen på holdeplassen by Alf Prysen Lyrics
Jeg kom fra kontoret og jeg var så trett
Du trippet forbi meg og du var så nett
Jeg skulle ha trikk nummer en
Da kikket du på meg og du var så pen:
Jeg sank i et hav og jeg steg mot en himmel
Og himlen var skyfri og ren
Og hverdagens plikter ble borte med vinden
Og dermed gikk trikk nummer en
Jeg sto med en mappe så diger som så
Med hjemmearbeide på overtid nå
Jeg måtte ha trikk nummer to!
Da smilte du mot meg, og kanskje du lo
Jeg sank i et hav og jeg steg mot en himmel
Og som i en rus jeg forsto
At jeg hadde latt mange gleder gå fra meg
Og dermed gikk trikk nummer to!
Jeg skjønte at dette jeg tenkte var galt
Så snøt jeg meg litt før jeg tenkte normalt
Og hoppet på trikk nummer tre
Og så gjennom ruten du sluttet å le
Jeg fant ikke hav og jeg fant ingen himmel
Men hverdagens melankoli
Å, du som jeg angrer, o brødre i nøden
La trikk nummer tre gå forbi
Du trippet forbi meg og du var så nett
Jeg skulle ha trikk nummer en
Da kikket du på meg og du var så pen:
Jeg sank i et hav og jeg steg mot en himmel
Og himlen var skyfri og ren
Og hverdagens plikter ble borte med vinden
Og dermed gikk trikk nummer en
Jeg sto med en mappe så diger som så
Med hjemmearbeide på overtid nå
Jeg måtte ha trikk nummer to!
Da smilte du mot meg, og kanskje du lo
Jeg sank i et hav og jeg steg mot en himmel
Og som i en rus jeg forsto
At jeg hadde latt mange gleder gå fra meg
Og dermed gikk trikk nummer to!
Jeg skjønte at dette jeg tenkte var galt
Så snøt jeg meg litt før jeg tenkte normalt
Og hoppet på trikk nummer tre
Og så gjennom ruten du sluttet å le
Jeg fant ikke hav og jeg fant ingen himmel
Men hverdagens melankoli
Å, du som jeg angrer, o brødre i nøden
La trikk nummer tre gå forbi